—
Michael Gracioppo – My SoCalled Friends (Fred P Reshape)
Fred P, også kjent som Black Jazz Consortium, er kanskje ikke et navn kjent for veldig mange, men New Yorkeren er høyt respektert blant de som kjenner til musikken hans. Sammen med produsenter og DJer som Ron Morelli, Levon Vincent, Anthony Parasole og DJ Jus-Ed har han stått bak en renessanse av New Yorks house- og technoscene og «The Big Apple» har endelig blitt satt på kartet igjen som en by å regne med i musikkscenen. I dag er det Berlin som er hjemmet til Fred P, men røttene fra New York er fortsatt til å kjenne igjen i musikken. Denne «reshapen» av My SoCalled Friends er en klubblåt skreddersydd for de senere nattetimer. Rytmen er drivende og synthpaden ringer i økende grad gjennom hele låta mens vokalkoret i bakgrunnen driver låta opp mot majestetiske høyder.
Vedomir – Musical Suprematism (Marcel Dettmann Remix)
I motsetning til Fred P så bør ikke Marcel Dettmann behøve noen introduksjon. Mannen er, kanskje etter Ben Klock, den største technokongen av Berlin og en fast resident på klubbmeccaet Berghain. Remixen hans av Vedomirs Musical Suprematism er nesten på grensen til det jeg vil kalle acid techno. 303-bassen ruller gjennom hele låta godt komplimentert av pulserende kicks, synther og vokaler. Fungerer utmerket både tidlig i et set og når det begynner å nærme seg soloppgang.
Iron Galaxy – Giving You (Original Mix)
Iron Galaxy er i likhet med Fred P en noe mer ukjent artist, som særlig få har gleder av å kjenne til. Dog er ikke kanadieren særlig godt kjent innad i miljøet, men gi denne karen et års tid så kan jeg nesten garantere at han sitter med releaser på flere store labels. I mine øyne representer Iron Galaxy et sound som i stor grad kommer til å skyte fart i løpet av den kommende tiden. Både jeg og heutZe var tidlig ute med melde blant andre Maceo Plex og Maya Jane Coles talent, så da gjenstår det å se om vi får rett også her.
Boris Dlugosch, Roisin Murphy – Never Enough (Kai Von Glasow’s Springtime Mix)
Glasow’s versjon av Never Enough ble nylig kåret til vinneren av Peppermint Jam’s remix konkurranse og har vært så heldig å fått denne utgitt i eksklusivt selskap. Ulikt veldig mange andre artister som beveger seg ut i denne konkurranser, tør Kai å bevege i en retning få andre gjør om dagen. Der hvor originalen er preget av minimalisme viser han stort repertoar når han klarer å vippe låta mot en klassisk innpakning. Soundet gir meg personlig assosiasjoner til Atjazz’ produksjoner, og det er en sammenligning som ikke gis til hvem som helst.
Ste Roberts – Pig In The City (Original Mix)
Avslutningsvis topper vi denne ukens UFIX med en skikkelig crowdpleaser. Låta suger deg sakte, men sikkert inn i en rytmisk loop det er vanskelig å unnslippe. Pig In The City fremstår som upolert og full av tekstur, noe som gir akkurat nok dybde til at man forsvinner inn i soundet. Akkurat dette elementet gjør låta til et meget farlig våpen på dansegulvet og personlig tror jeg den vil fungere særs både som warm-up eller når svetten for alvor har begynt å renne hos publikum.
