Åtte måneder etter at vi hørte denne for første gang i hans sett fra Tomorrowland 2012, er endelig Nicky Romeros ville bass-orgie Symphonica ute. Det mesterlige brekket med majestetiske fioliner, Nickys sedvanlige og banale men akk så effektive drops, den usannsynlige harde basstrommen og, aller mest, en av de råeste bass-synthene jeg noen gang har hørt har alle bidratt til at dette må sies å være en av de mest ettertraktede låtene hittil i år. For selv om det er såpass lenge siden man først kunne høre denne låta har jeg ikke rukket å bli den, noe som må påstås å være en stor prestasjon i dagens bruk-og-kast musikkscene. Dette er akkurat slike låter jeg elsker at Nicky lager, fordi han er utvilsomt den beste i verden på det. Symphonica er for meg fullt verdig å bli kalt legendarisk.
Dead link
Ja det er jo smak og behag, men det er den voldsomme energien jeg får av droppet som gjør at jeg blir helt solgt.
Låten var i og for seg bra den, uten at den ga meg den store «wow-følelsen». Kanskje den bare må vokse litt på meg.