Etter at denne ble spilt av Nicky Romero, David Guetta & Afrojack i deres b2b2b sett på Tomorrowland, økte oppmerksomheten rundt denne låta drastisk.
Nå er den endelig sluppet på Spinnin‘, og jeg skal si først som sist at dette er vanligvis en låt jeg ikke brydd meg å skrive om. Det er nok en big-room progressive låt hvor alt fokuset ligger i å høste mest mulig energi ut av droppet. Dog er det allikevel noe som gjør at jeg vil vie «Booyah!» min oppmerksomhet, for den sitter som støpt på hjernen min for tida. Personlig ble jeg iallefall meget overrasket første gang jeg hørte den, måten den starter så fint og rolig med pianospill og rastavokaler, før låten tar en u-sving og skifter totalt karakter til en gigantisk synth som det skal godt gjøres å ikke få litt fart på tricepsen og hoppemuskelen. I det andre brekket smeller de like gjerne inn en liten dnb/dubstep bit før det igjen blir klin kokos festivalmodus.
