Vi har snakket med den talentfulle og albumaktuelle artisten Marius Lauber aka Roosevelt som er supergira på verdensturnéen han akkurat har startet på!
Tyske Roosevelt gjør virkelig sin egen greie.
Vi startet med å grave i hva som var begynnelsen av det hele. Roosevelt forteller oss at han begynte å spille piano allerede da han var 6-7 år gammel. Da han var 17 begynte han å spille mange forskjellige roller i band i forbindelse med skolen. Her var han både trommis, bassist og gitarist. Det var også rundt denne tiden han fikk seg en laptop og begynte å mikse og produsere. Det tok virkelig av på produskjons-fronten da han flyttet hjemmefra, til sin første leilighet i Cologne, for seks år siden.
Å plassere denne musikken inn i en sjanger-gruppe, er ikke lett, det sier også Roosevelt selv.
”Jeg vil si at det er elektronisk musikk i en band-setting. Det er sånn det føles. Det er elektronisk musikk men jeg bruker egentlig ikke mye elektroniske instrumenter. Det er ganske organisk, mye trommer, bass og gitar. Jeg vil si at det er elektronisk musikk spilt med band-instrumenter.”
Når det kommer til design, artwork og visuals er han veldig opptatt å bringe seg selv inn i arbeidet sammen med de dyktige han har rundt seg.
”Visuals er veldig viktig for meg. Videoene har alltid vært et samarbeid mellom meg og regissøren, så det er nesten som at jeg co-regisserte mange av videoene.”
Når noen greier å lage noe så unikt, er jo spørsmålet alle lurer på, hvor kommer det fra, hva er inspirasjonskilden? Roosevelt forklarer at det er vanskelig å si, da dette er noe som ligger underbevisst og forteller videre at han egentlig blir inspirert av alt han opplever.
”Akkurat nå, har jeg oppdaget at jeg blir veldig inspirert av å se andre band på festivaler. Det er noe jeg nyter når jeg er på festival. Noen ganger blir jeg veldig inspirert av hvordan set-upet på scenen er, hvor trommisen er på scenen og hvordan utstyr de bruker. Det er det som inspirerer meg akkurat nå.”
Ellers nevner han navn som Nile Rodgers, James Murphy og Giorgio Moroder som inspirerer han på produksjons-fronten. På performance-fronten nevner han både David Bowie og Michael Jackson.
”Dette er noen av navnene jeg ser opp til.”
Vi spør spent om vi kommer til å se han i Norge snart, og hvordan hans forhold til Norge er.
Etter å ha spilt på Øya i 2013, kan han fortelle at han gjerne vil tilbake og at det er mye norsk musikk som har gjort inntrykk på han. Han nevner navn som Lindstrøm, Erlend Øye og sine gode venner i Kakkmadafakka.
”Oslo og Bergen virker som gode steder for musikk.”
Ingenting er sikkert, men han snakker om et mulig besøk til Oslo i januar. I så fall gleder vi oss!
Angående debutalbumet og verdensturnéen, kan en ivrig Roosevelt fortelle oss at det er spennende å endelig få slippe det han har jobbet med de siste to årene. Videre snakker han om at turnéen han nå har startet på blir utrolig gøy, da det er første gang de kan spille låtene fra albumet og publikum kjenner til låtene.
Fra albumet er låten ”Colours” hans favorittlåt å spille live. ”Energien er alltid veldig bra når vi spiller den … ”
Festivalen Primavera Sound som holdes i Barcelona i Spania og Porto i Portugal, har vært årets høydepunkt så langt.
”Det er den største scenen vi noen gang har spilt på, den var veldig stor, og folket var fantastisk … Folket i Spania er veldig euforisk når det kommer til musikk.”
Han er allerede i gang med å lage ny musikk som han håper kan slippes mot slutten av neste år.
”Noe av det føles ganske lett akkurat nå, å fortsette å skrive musikk, fordi jeg er i en sånn flow. Jeg bare fortsetter å gjøre de samme greiene, bare fortsetter å skrive og produsere.”
Planen fremover er å være på turné og så etterpå forsvinne i studio i noen måneder.
”..så målet mitt akkurat nå er å komme i den produserings-rytmen av å produsere et album og så for fullt gå inn i studio i noen måneder for å spille inn det neste.”
Vi ba han velge ut tre ting han ikke kunne levd uten og dette er svaret vi fikk:
”Mest sannsynlig trommene mine, macbooken min… nei ikke macbooken min!!” ombestemte han seg raskt.
”Trommene mine, telefonen min, siden den på en måte er en datamaskin også, og gitaren min.”
Det er ingen tvil om at det er musikken denne karen lever for!
Jonas Van Der Fehr er kanskje mest kjent under aliaset Fehrplay og har flere million avspillinger rundt omkring på nettet. Han er kjent for låter som Lotus, Everywhere You Go og Annie og er en av Norges største DJer og produsenter. Vi var så heldige å få møte han på hans konsert i San Fransisco, og gjorde et lite intervju med Norges muligens mest joviale DJ-stjerne!
Gratulerer med den nye låten Annie, fortell hvordan den ble til.
Låten Annie ble laget til kjæresten min Annie, og det er en låt jeg tenkte kunne være en fin avslutningslåt i et set. Det er gøy å lage sånne låter som du vet når du vil bruke, og som har mye følelser i seg. Jeg overraska faktisk Annie med den på bursdagen hennes for et år siden, men jeg var veldig usikker på om den skulle gis ut. Hun var nesten mer gira på at den skulle gis ut enn meg, så da fikk jeg den signert til Armada.
Hvordan begynte du med musikk og hvem var din inspirasjon når du startet?
Når gjør man det? Hehe, jeg startet med piano, og det endra seg når jeg fikk pc. Jeg begynte å produsere med programmet Dance EJay, og presset låter på skolediskoen. Det ble fort sånn at kompisene spilte playstation, og jeg lagde musikk. Når det gjelder en stor inspirasjon er det nok som mange andre nemlig Armin Van Buuren.
Hva beskriver du selv som det største gjennombruddet ditt?
Definitivt når jeg signerte med Eric Prydz, men det første gjennombruddet var når Pete Tong spilte låten mi på BBC Radio 1 og den ble en Ibiza Anthem den sommeren. Aldri vært så mye i ekstase som det, for Pete er jo en levende legende innen elektronisk musikk.
Er det noen låter du er mer stolt av enn andre?
Jeg vil si både Incognito og Lotus. Incognito var første låten jeg signerte med Pryda & Friends så det var selvsagt stort. Lotus ga jeg ut på Anjunadeep, men det som er felles med de to er at jeg brukte veldig lang tid på de, og da blir man fort veldig glad i de. Når jeg lagde Lotus bodde jeg i England med kjæresten, og det var en periode hvor vi hadde det veldig bra. Derfor har jeg mye gode minner med Lotus, og den betyr mye for meg.
Det er endel lesere som lurte på hvorfor du valgte å gå vekk fra Pryda & Friends?
Jeg har snakket veldig lite om det, men måtte være litt forsiktig med det på grunn av noen juridiske saker. Manageren til Eric kom jeg ikke så godt overens med, og Eric ville signere en fast kontrakt med meg, men det var en veldig rar avtale hvor jeg ikke fikk gitt ut musikk før jeg signerte den. Eric ville være en type manager for meg og Jeremy Olander i tillegg, og det følte jeg ikke passet seg så bra der jeg var og er nå. Da valgte jeg heller å gå ut på egenhånd. Jeg gikk ut tidligere enn egentlig planlagt, men for meg er det viktig at ingen pusher meg i retninger jeg ikke vil.
Hva er planene for høsten og vinteren frem til 2017?
Jeg kommer til å starte et plateselskap i september, hvor jeg i hovedsak skal gi ut egen musikk men også gi ut unge talenter som passer inn med imaget. Det kommer til å hete Mood Of Mind, og jeg håper jeg kan signere noen yngre folk som elsker musikk og har lyst til å prøve seg i bransjen.
Hvis du ikke kunne jobbet med musikk, hva ville du arbeidet med?
Da ville jeg nok arbeidet med Film. Jeg kunne ikke hatt en 8-4 jobb nå, spesielt når jeg får mulighet til å jobbe med det. Jeg er jo oppvokst i et privilegert samfunn, og har hatt mulighet til å arbeide med musikk, for vi har jo et sikkerhetsnett i Norge, så det er jo veldig bra. Det tror jeg også er en av grunnene til at man ser talenter i Norge komme frem nå fordi vi har hatt mulighet til å arbeide så mye med det. Men tilbake til spørsmålet så blir det nok film, hehe!
5 kjappe:
Festival eller klubb?
Definitivt klubb!
Tesla eller BMW?
Tesla, no doubt!
Vin eller øl?
ØL!
Hund eller katt?
Må si hund der!
Du er strandet på en øde øy, hvem vil du helst være strandet med; Deadmau5 eller David Guetta?
David Guetta, 100%! David er en supersympatisk person, Joel er litt verre og er egentlig småfæl, haha. Han overdriver jo litt, men han er småspesiell. David Guetta er en kjempeålreit kar, men jeg liker ikke musikken hans, men havner man på en øde øy så er det jo ikke musikk man prater om. Og han kommer ikke til å ha noe dop der heller, hehe!
Har du lyst til å vite enda mer om artisten? Sjekk ut VGTV serien “Bring On The Night”, som tilbrakte noen timer med Jonas
22 år gamle Sondre Alvestad fra Bergen, alter ego Sonny Alven er intet ukjent navn for de fleste house-interesserte musikkelskere i Norge. Spesielt ikke for de som har fulgt hyppig med på bloggen de siste årene.
Det har gått drøye halvannet år siden hans første slipp, “Shallow Waters” med Jarand, som ble signert og utgitt på bloggens egne plateselskap, Housebloggen Records! 2015 var året Sondre for alvor skulle slå igjennom. Ufortjent? Neppe. Med låter som “Where Do We Go“, “Irregular Love” og “Our Youth” som i skrivende stund har 12 millioner streams på Spotify, må vi si at fremtiden ser svært lys ut for unge Sondre. Nylig, i samarbeid med Didrik Thulin, slapp de låten “Fading“, som byr på sommerlige vibber og bærer preg av fantastiske akkorder utført av et deilig piano. Sondre har også gjort noen offisielle remixer, bl.a “Fly By Night” av Broiler, “Another You” av Nause, “Cool” av Alesso ft. Roy English og “Timebomb” av Tove Lo. Alt dette utgjør en blanding av future/deep-melodisk house. Undertegnede elsker det!
Fra hans kommende EP, “Make Me Feel”, slipper han i dag “Make It Personal” feat. Endemix som du kan finne nederst i artikkelen! En noe annerledes låt fra Sondre, men den ga undertegnede ro i sjela og blir garantert å finne i mine digitale-plattform lister.
Vi tok kontakt med Sondre for å stille han noen spørsmål!
Det har gått en stund sist, og det har gått fort i svingene for deg i 2015. Hvordan er ditt forhold til Housebloggen?
Jeg har et godt forhold til Housebloggen. Da jeg for litt under 2 år siden ga ut min første original-låt, ”Shallow Waters” sammen med Jarand, så tok Housebloggen kontakt og ville gi den ut. Jeg er glad for at Housebloggen nå er på vei opp igjen, har savnet dere! (<3)
Når fikk du øynene opp for Housebloggen?
For en del år tilbake, så var jeg innom Housebloggen daglig på leting etter ny musikk. Det var der jeg alltid fant og kunne tidligere laste ned låter. Jeg husker et av de store målene mine på den tiden var å få musikken min omtalt på bloggen, det hendte jo et par ganger, noe som var veldig gøy!
Hvordan var ditt første møte med elektronisk musikk?
Det er vanskelig å si. Da jeg gikk inn i tenårene ble jeg veldig interessert, og en periode var house den eneste sjangeren jeg hørte på. Jeg husker den aller første konserten jeg var på. Det var i 2012 hvor Rebecca & Fiona spilte i Oslo under By:larm. Jeg og min daværende kjæreste snek oss inn og fikk med oss konserten. Jeg husker jeg gikk derfra i lykkerus, og visste at det var noe sånt jeg ville drive med. I går spilte jeg faktisk på akkurat samme scene, rett før Rebecca & Fiona. Det var veldig gøy!
Hva er ditt fokus når du lager musikk?
Jeg legger mye vekt på følelser når jeg lager musikk. Musikken min skal være ekte, og at det i bunn og grunn skal være en god låt. Jeg liker å tenke at om man tar låtene mine og gjør dem helt nakne, f.eks med kun piano og vokal, så skal låten gi like mye mening som det gjør når den er ferdig produsert.
Hva består din hverdag av? Forklar!
Hehe. Hverdagen min består egentlig av mailing, musikk og forberedelser til live-shows. Akkurat nå bor jeg i Bergen, men har alle tingene mine i Kristiansand. Så for tiden har jeg ikke noe skikkelig studio oppe og går. I løpet av de neste månedene flytter jeg til Bergen på heltid, og gleder meg da veldig til å få studio opp å gå igjen.
Inspirasjon i hverdagen?
Det er vanskelig å si. Alt fra musikk, venner og natur. Altså, mye forskjellig.
Hvor mye tid tilbringer du i studio hver dag?
Det varierer absolutt. Som sagt så har jeg ikke noe studio på plass om dagen og da blir det litt færre timer enn vanlig. Det beste jeg vet er sene kvelder og lange netter. Det er da jeg virkelig får konsentrert meg og kan jobbe helt uforstyrret i timevis. Hvis man da i tillegg er inne i en god flyt, så er det bare helt fantastisk.
Hva slags DAW/Plugins bruker du?
Jeg bruker Logic Pro 9 (enda ikke turt å gå over til X). Når det gjelder synther, så går det mye i Sylenth1, Arturia og KORG pakkene. Til EQ og kompressor så bruker jeg for det meste Fabfilter sitt.
Hvordan kom du i kontakt med Universal?
Det startet med at jeg ble kontaktet av Universal i Sverige. De ville at jeg skulle prøve meg på en remix for duoen Nause. Jeg gjorde remixen og de ble veldig fornøyd. Universal her i Norge hørte remixen og kontaktet meg. Etter en liten periode tilbød de meg platekontrakt, og siden det så har samarbeidet fungert veldig bra!
Hvor kan vi se deg i sommer?
I sommer spiller jeg på Bergenfest og Skral Festival i Grimstad. Det ser også ut til at jeg får min første tur over til statene for å spille! Det blir nok annonsert flere festivaler/gigs for sommeren her hjemme i Norge også. Jeg gleder meg!
Helt til slutt, hva er ditt tips til unge norske produsenter som ønsker å slå igjennom?
Mitt beste tips er ganske klisjé, men det må være å jobbe hardt og gjøre akkurat det man vil. Jeg syns ikke man burde hive seg på det siste som er ”in” av sjangre, men heller lage det man føler for. Jeg liker å tro at hvis man jobber hardt og lenge nok, så vil man lykkes til slutt!
23/1/2015 09:43 |
Electronica, Intervjuer |
Tina |
med Comments Off on PREMIERE: Hasta-remix av Gorgon City
Hasta la remixa
Housebloggen gir deg premiere på låten som kom på tredjeplass under NRK P3 store remix-konkurranse av elektronika favorittene i Gorgon City. Dommerne i konkurransen besto av duoen i Gorgon City – et kvalitetsstempel i seg selv. Hasta har allerede rukket å gi ut en del låter som sin fantastiske tolkning av Hannah Diamond låten Attachment for å nevne en. Ut fra soundet kommer det ikke som noen overraskelse at unggutten finner inspirasjon fra blant annet Cashmere Cat og Opeth. I forbindelse med Housebloggen sin premiere av Hasta-remixen til Gorgon City – Unmissable stilte vi mannen bak remixen noen spørsmål:
Du er relativt ny til den norske musikkscenen. Kan du fortell litt om deg selv? – Thomas Wesenlund Wahl er navnet og jeg lager rolig klubbmusikk under navnet Hasta. Jeg er 17 år gammel, men startet med elektronisk musikk da jeg var sånn ca 13 år. Før det spilte jeg gitar. I musikken min så har jeg elementer fra musikksjangerne Hip Hop, Jersey Club og RnB.
Når du skal lage en remix – hvordan går du frem for å sette ditt preg på andres låtmateriale? – 80 % av gangene så hører jeg kun på vokalen og ikke alle de andre instrumentene eller synthlydene slik at jeg kan jamme meg løs med kun vokalen. Da blir det et større særpreg og jeg føler at jeg får flere muligheter og en større frihet med remixingen.
Kan vi forvente noen flere spennende låtslipp fra deg i løpet av 2015? – Du kan forvente et par singler og remixes her og der. Jeg jobber med mange utrolig flinke og spennende artister for øyeblikket. Gleder meg til å vise dere!
Hvis du kunne valgt en som laget en remix av en av dine original låter – hvem ville du valgt? – Skulle ønske David Gilmour fra Pink Floyd kunne covret en original låt live!
Hvilken låt er din “on repeat” om dagen? – Det er Opeth med Windowpane.
Hvor er Hasta om to år? – Hasta er lykkelig!
Hosuebloggen gir det Hasta sin remix av Gorgon City – Unmissable med Zak Abel på vokal. Låten slippes på soundcloud i dag.
Vi tok en prat med norske Matoma. Og det angrer vi ikke på!
Som mange andre har vi vært store fans av Matoma en stund. Han har spydd ut fete remixer på løpende bånd, og når jeg fikk med meg at disse musikalske og muntre tropiske låtene var norsk-produsert fikk jeg bakoversveis. Men NÅ var det på tide å finne ut litt mer om det norske fenomenet som regjerer innenfor sin sjanger, med godt over 15 millioner avspillinger på Soundcloud og 45.000 fans på Facebook. Planen var å ha et typisk “kjedelig” Housebloggen-intervju med korte spørsmål og korte svar. Men det skjedde ikke. Vi spurte han om hvem han egentlig er, og hva vi kan forvente av han fremover, hvor han henter inspirasjon fra, og det viser seg at Matoma er en GRISEFET kar som liker å snakke om masse annet enn kun tørr musikkprat, skryt og fakta. Han hadde en haug på hjertet, så her får dere rett og slett hele praten vi hadde sammen i en og samme tekst. OBS: jovial-alarm!
Her er hva sjølvaste Matoma hadde å si til Housebloggens lesere:
“Hei, Matoma her. Jeg er en 23 år gammel høggar som kommer fra Flisa i Åsnes. Mange har nok ikke hørt om denne plassen, men det er ei lita bygd i Solør i Hedmark, ofte assossiert med Finnskogen. Funfact, Finnskogen er kjent for Bjørnen, Elgen, Nøkken og Huldra! Tror vi også har Hufsa på kartet, men kommunestyret jobber fortsatt intenst med en lisensavtale i samarbeid med Mummidalen. En annen funfact er at folk alltid blir like overrasket da dem prater med meg, “Er ikke DU trønder”, der er svaret NEI. Jeg liker Trondheim og ble forelsket i byen da jeg flyttet hit for 4 år siden for å studere musikkteknologi og produksjon. Jeg bor sammen med min bror Dan og bestevennen min Andreas, derfor føler jeg at hjemmet mitt er Trondheim, “men je er frå Flisa”. Jeg spiller piano og har gjort det siden jeg var 12 år gammel. Dette gav meg muligheten til å få spille sammen med Håvard Gimse som er en av Norges mest annerkjente pianister!
Jeg startet å produsere beats da jeg gikk på videregående og har egentlig siden da elsket å produsere egne låter. Mine største rapidoler er The Notorious B.I.G (kanskje lett å skjønne), 2pac, Xzibit, Ice Cube, Snoop Dogg og Eminem. Disse artistene har jeg hørt på en million ganger iløpet av ungdomskolen og videregående. Dette leder også til en morsom funfact. Jeg husker spesielt godt en episode da jeg gikk på Flyfag på Skedsmo. Hadde akkurat fått meg lappen, stereoanlegget var på plass med basslådan i baggasjen, det DUNDRA GÆTT! Jeg og bestevennene min Ole og Mattis som jeg bodde med var ute og cruiset en sen vårdag med solen i nakkestøtta og vinden i siderutene. Plutselig kom det ei smekker jente fra Coop Megaen i rundkjøringa på Nittedalsgata. Hun skulle “tilfeldigvis” over gangfeltet! Jeg så på Ole, og Ole så på Mattis, vi tenkte alle det samme! “Smekk på “In Your Wildest Dream” med Tina Turner og Barry White, Uuhhhh Barry altså, FOR EN STEMME! Vi FRÆSTE opp den låta så hele bilen rista og dro på hornet! Jenta skvatt som et uvær, men da hun snudde seg og så oss tre gutta i bilen kunne hun ikke gjøre annet enn å le og smile. Det var tider!!!!
Tilbake til musikken. Innen EDM-sjangeren er det disse produsentene som har inspirert meg mest. Armin Van Buuren, Tiesto, Axwell, Hardwell, Lundebros, Finnebassen, Todd Terje, Thomas Jack og mange flere. Kjennetegnet til Matoma er tropical house blandet med hip-hop. Dette blir en god kombinasjon “ryggsekkmusikk”! Hvorfor kaller jeg det dette? Jo, fordi da du setter på låtene mine har du faktisk lyst til å bare stå/sitte og gynge frem og tilbake mens armene går i takt med musikken. Nesten akkurat som da man er på en fjelltur.
Uansett, jeg er utrolig heldig og er virkelig priviligert som får leve av musikken. Det er en drøm som har gått i oppfyllelse og jeg håper den vil gi meg mange eventyrlige øyeblikk i fremtiden som jeg kan dele med min familie, venner og ikke minst min Matomafamilie som er mine fans. Selv om de fleste kanskje ikke tenker over det så er det de som hører på musikken min som gjør alt dette mulig! Jeg er evig takknemlig for at dere sprer musikken min og gjør det mulig for meg å kunne leve av lidenskapen jeg har for musikken!”
Lots of love – Tom
Sjekk ut låtene til Matoma, og ikke glem å vise kjærleik til norske produsenter som jobber beinhardt for å få det til. Ha en fin lørdag, nå tar Matoma og Housebloggen helg:)
Forrige torsdag ble finalen i årets burn Residency konkurranse avholdt på Jaeger i Oslo. Housebloggen var selvfølgelig på stedet og kan rapportere om skyhøyt nivå blant deltagerne og en kveld med god stemning og magisk musikk.
Project Fresh Socks, Fredrik B, José Espeland, Kristian Nystad og STiSEMA var årets finalister og ble sindig bedømt av et dommerpanel bestående av housebloggen, Very agency, resident DJ Nuhhh og fjorårets burn residency vinner Vari Loves.
Finalen bestod av en mix-off der hver deltager skulle spille et 20 minutters sett hvorpå to deltagere skulle gå videre til den siste, avgjørende finalen. Nivået var meget høyt på alle deltagerne og det måtte en god runde med diskusjon til før dommerne kunne avsløre at José Espeland og Fredrik B skulle spille mot hverandre i finalen. Etter drøye 40 minutter med nydelig musikk og supertight mixing var dommerne igjen samlet og etter poengene var talte var det José som trakk det lengste strået etter en strålende performance bak DJ-boothen.
For noen var dette den siste kvelden med burn Residency, men for vinneren er det fortsatt mer som kommer. Vi har tatt en prat med José og hørt hva han synes om finalen, og om veien videre mot den internasjonale finalen på Ibiza:
Hvordan var nervene før mix-often?
Veldig opp og ned hele dagen, men det var nervepirrende rett før jeg skulle på første settet, jeg skalv så mye at jeg hadde problemer med å stille inn pitchen! Etter 2-3. overgangen var jeg i gang, og kom i den perfekte balansen i sinnet mellom semi- og finale omgangen.
Hvordan la du opp settene du spillte i henholdsvis mix-off og finale? Endret du på ting underveis?
Jeg hadde et klart bilde av hvordan settene skulle være innen jeg kom dit, endret ingenting underveis, forutenom at jeg måtte bruke en hotque jeg hadde lagret som en failsafe.
Vi så en følelsesladd vinner motta champagne og hyllest fra publikum, kan du beskrive hvilke følelser som gikk gjennom hodet da?
Det var enormt, jeg var kjempeglad for å ha vunnet, spesielt en konkurranse som er så bra arrangert og produsert som Burn Residency. Det er en utrolig deilig følelse å oppnå noe man har jobbet for, men jeg tror ikke det gikk helt opp for meg før dagen etter når jeg gikk i Karl Johan, da jeg plutselig begynte å juble.. Fikk en del rare blikk da, haha.
Videre: Om bare noen uker reiser du til Ibiza for å være med på bootcamp. Hva vil du gjøre i mellomtiden av forberedelser? Og hva tenker du om sjansene dine mot de andre nasjonale vinnerne?
Frem til Ibiza er det mye forberedelser som skal gjøres, jeg setter hovedfokuset på produseringen, men jeg holder også på med videre organisering av biblioteket mitt, jeg graver etter musikk til ørene blør, fikser på profilen min, og ber om hjelp fra alle jeg kjenner – både i Norge og utenlands. Jeg får sitte som flua på veggen hos gode produsenter, og har noen delt-skjerm skype sessions i vente med noen produsenter jeg kjenner utenlands.
Jeg har ikke fått gjort så mye research på hvem de andre deltakerne er enda, men jeg tror at erfaringen fra mine tidligere bestrebelser i Ibiza kommer godt med. Jeg stiller kanskje ikke sterkest på produksjonsbiten, men håper at andre ferdigheter veier opp for mye av dette. Jeg gleder meg veldig til Ibiza, og jeg lover å gi 100%.
Om kun noen få dager inntar det norske Burn Residency crewet samt årets fem finalister Jaeger i Oslo for en heidundranes fest. Maurice Fulton er booket inn for anledningen og de fem finalistene samt Maurice og resident DJs Omar V og DJ Nuhhh vil kline tenna i tapeten hos de fleste.
Finalen for de fem håpefulle finalistene starter kl. 21.00 og det er gratis inngang frem til kl 23. Møt opp!
Den norske finalen i verdens største DJ-konkurranse finner sted på Jaeger i Oslo 15. mai. Hvilke forventninger har du til kvelden og dine egne vinnersjanser?
Fredrik B: Det jeg forventer av meg selv er stødig musikk valg , god mixing og generelt god stemning. Jeg føler jeg har god vinnersjanse pga jeg liker å spille det meste, som rolige tunes til mere groovy, og med det skal jeg få publikum i godt humør, uten at settet mitt går over stokk og stein.
José Espeland: Jeg forventer en kveld fylt med spenning, og ser frem mot å høre hvordan de andre finalistene spiller. Slike konkurranser er en veldig fin måte å knytte nye relasjoner med sjeler som brenner for det samme som meg, og det er en helt fantastisk, samtidig nervepirrende måte å teste sine egne ferdigheter og grenser, samt måle disse opp mot sine «konkurrenter». Mine egne vinnersjanser er like store som de andre, jeg må bare stole på min erfaring og ferdigheter, og stole nok på meg selv til å gjøre det jeg kan best.
Kristian Nystad: Jeg forventer en kveld med god musikk og gode mennesker, som er der av samme grunn – Nettopp for å nyte god musikk. For å være helt ærlig så setter jeg aldri noen forventninger til slike konkurranser, dog det eneste jeg kan forvente av meg selv er at jeg spiller så bra jeg kan.
Project Fresh Socks: Forventningene til kvelden er meget høye med tanke på alle de flinke finalistene som skal spille. Vi tror det blir en ordentlig fest med høy ”happy-faktor”. Våre vinnersjanser er det vanskelig å si noe på, men vi er jo med for å vinne!
STiSEMA: Forventningene er ganske høye skal jeg være ærlig. For det første er Jæger en utrolig bra klubb og ha finalen på, og i tillegg til årets finalister, så blir det en kveld vi sent kommer til å glemme. Forventningene til meg selv er også ganske høye. Jeg går jo all in for å vinne, og blir nok skuffet om jeg ikke gjør det. Så kommer til å gjøre det jeg kan for å komme meg videre til finalen på Ibiza!
De norske finalistene har relativt ulike stiler. Hvilke ferdigheter tror du dommerne først og fremst vil se etter på Jaeger?
Fredrik B: At vi tilpasser musikk valg til spilletider, leser publikum og vet hva vi gjør når det gjelder å mixe.
José Espeland: Jeg vil tro at dommerne ser etter en de med god samvittighet kan sende til Ibiza. I dette inngår i min mening da tekniske ferdigheter, helheten av settene, en som skiller seg ut fra flokken på en positiv, gjerne vågal og uforventet måte og det aller viktigste – en som takler presset. Og, siden det er en konkurranse for en ekstern part som er etter den neste «stjerna» – en som har kommersiell potensiale.
Kristian Nystad: Jeg tror selvsagt at de tekniske ferdighetene ligger høyt oppe på lista, men evnen til å spille et sett med progresjon, mening og drev tror jeg også blir satt pris på av dommerne. Det er nok viktig å vise hvilken stil man har og at man har tro på det man driver med.
Project Fresh Socks: Vi håper og tror de vil se etter en ”pakke” som har gode vinner sjanser på Ibiza. En bred musikksmak med forståelse for det som kan være litt kommersielt og kan fungere på Ibiza klubbene, men samtidig en grunnleggende musikk kunnskap der en vet hva som fungerer på et dansegulv uavhengig av sjanger/stil/ kommersiellgrad. Også er jo selvfølgelig mixeferdigheter viktig. Utfordingen med en slik DJ konkurranse er tidsrammen for settet en skal spille. Det er liten eller ingen mulighet for å bygge opp et sett eller å spille et sett for en satt stemning; her må en bare peise på med favoritt låtene en har før øyeblikket og satse på at det holder.
STiSEMA: Det viktigeste vil jeg tro kommer til å være låtvalg. Hvilken stil Norge ønsker å representere. Sjarm og kontakt med publikum har også utrolig mye å si. At en lager god fest, viser at en er trygg i DJ boksen, og bare koser seg. Teknisk er også selvfølgelig veldig viktig. Men som nevnt blir nok låtvalg og ”hvordan DJen oppfører seg” det dommerne først og fremst vil se og vurdere etter.
Mer enn 6000 DJs har sendt inn mixer fra hele verden. Hva gjør at DU/DERE vil skille dere ut i den norske finalen og så evt. på Ibiza?
Fredrik B: Jeg klarer å tilpasse meg til stedet jeg spiller, og å ta det som det kommer. Jeg kan ha et stødig sett samme når på kvelden, og hvor jeg spiller.
José Espeland: Jeg spiller det jeg spiller på min egen måte, ingenting mer å si enn det egentlig. Angående Ibiza, så har jeg tilbrakt to fulle sesonger der som resident DJ på kjente steder. Jeg er veldig kjent med klubb- og musikkscenen på øya, jeg har møtt og hatt både korte og lange samtaler med uttallige store navn og erfarne mennesker som enten spiller jevnlig på superklubbene eller har en stor rolle i musikkverden, mitt nettverk der nede strekker seg til mennesker som jobber (både viktige og mindre viktige roller) på eller for de fleste venues.
Om jeg skal gå inn på noe konkret med stedene som er knyttet til Burn, så er jeg bekjent med folk på både Sankeys og Mambo. Jeg har fått mye innsikt i hvordan en skal takle presset å være en resident i Ibiza, jeg kjenner crowden, jeg kjenner språket, jeg kjenner musikken, jeg føler kjærligheten og tror hundre prosent på «magien av ibiza» – den har fått meg i ubegripelige situasjoner som har gitt store muligheter og utrolig mye av den lærdommen jeg sitter på den dag i dag. Et godt eksempel av magien av ibiza er at jeg i fjor plutselig befant meg selv på det private afterpartyet til Guy Gerber sin bursdag.
Kristian Nystad: Jeg skiller meg ut fordi jeg har stor tiltro til musikken jeg spiller. Jeg holder meg innenfor min stil hele veien, uten å bli påvirket av andre.
Project Fresh Socks: Rett og slett det at vi har en utrolig god musikksmak! Vi har også en god intuisjon på hvilke låter som fungerer på rett sted til rett tid (tror vi da). Det at vi er en jenteduo som kanskje spiller litt mørkere og litt mer alternativt enn ”vanlig” vil nok også gi oss litt ekstra oppmerksomhet (selv om vi foretrekker fokus på musikken). Dessuten er vi to veldig blide og hyggelige jenter som elsker å lære og møte nye mennesker!
STiSEMA: Jeg for min egen del elsker å lage god fest, og koser meg utrolig mye når jeg får stå og spille for mennesker. Jeg jobber utrolig hardt for at folk skal kose seg på klubben, og koser de seg, koser jeg meg enda mer. Det jeg vil påstå er en av grunnene til at jeg skiller meg ut er at jeg i mange år har jobbet veldig hardt for å få et veldig stort nettverk i bransjen, for så å satse på egen produksjon. La alt til side, flyttet til London for en periode for å få fortgang på musikk produksjonen, og det vil jeg påstå viser pågangsmot. Jeg gir meg ikke før jeg har nådd målet mitt. Det gjelder også i dette tilfellet.
Vil nok tro de fleste av finalistene har pågangsmot, og alle vil like mye vinne denne konkurransen. Men dette er noe jeg har jobbet hardt for i mange år, og om jeg skulle klare vinne, føler jeg at det er noe jeg virkelig har fortjent.
Hvor viktig er det å kunne produsere på et relativt høyt nivå hvis du først kommer til Ibiza?
Fredrik B: Man kan f.eks vise frem egenproduserte låter til kjente fjes som kan like det du lager. Det kan dukke opp konkuranser hvor man evt må remixe, eller produsere noe spesielt.
José Espeland: Jeg tror det har en stor gunstig faktor, men at det finnes unntak. Jeg kan til en ganske simpel grad sette sammen noe jeg kunne tenke meg å produsere, om ikke minst lage et brukbart nok skjelett til å fullføre resten ved en anledning der jeg har fått mer lærdom. Om jeg selv skulle vinne, ville jeg umiddelbart tatt noen harde crash teknisk courses fra noen av mine mange produsent venner her i Oslo, og siden pugget meg selv til et nivå der jeg til min beste evne kan utføre oppgavene som gis på bootcampen i Ibiza.
Kristian Nystad: Man kan klare seg noen år ved kun å være DJ i Ibiza, men jeg tror nok at i det lange løp er det helt essensielt å produsere. Klarer man å levere 4-5 kvalitetslåter i året kan det bli bra.
Project Fresh Socks: Det antar vi er veldig viktig i årets konkurranse. Det bør også være viktig da en DJ som også kan produsere har potensielt flere muligheter i en langsiktig karriere. Vi er nok ”the underdogs” her da vi først startet med produsering for ca 5/6 mnd siden, men vi håper at en umettelig læringslyst med en bratt læringskurve vil kunne heve oss raskt om vi skulle komme til Ibiza. At vi skal levere prima vare er det absolutt ikke tvil om, og, alle liker vel en underdog?
STiSEMA: Det tør jeg å påstå er veldig viktig. Skal en komme seg langt, må en kunne produsere. Og ikke minst fokusere, være strukturert og konsentrert. En må jobbe virkelig hardt, for tror jeg nok det er veldig høyt nivå på deltagerne. Da har forebyggende arbeid alt og si, at en faktisk har peiling på hva som blir snakket/undervist om. En kommer ikke langt i dag kun som DJ. En må også kunne lage egen musikk.
Årets mentorer er Pete Tong og Carl Cox. Hvorfor tror du burn Residency har valgt disse og hva håper du å kunne lære av dem i løpet av ukene på Ibiza?
Fredrik B: Dette er to meget høyt respekterte profiler innen miljøet, og med den erfaringen dem begge har, har dem mye å lærebort til oss unge, som f.eks radio shows, clubvirksomhet og dj`ing generelt. Jeg vil gjerne få inn mest mulig når det gjelder produksjon, og så klart åssen musikk industrien fungerer.
José Espeland: Jeg tror Burn har valgt dem på grunnlag av hvor dykige og innflytelsesrike de faktisk er, i tillegg til å ha vært i gamet SÅ lenge. Både Carl og Pete er noen av de mest suksessrike guruene i bransjen, og det er en grunn til det! Ikke minst så er de veldig drevne på å både spille og produsere musikk, i tillegg til å skape store ting i industrien som radio og klubbkonsepter. De sitter på mye kunnskap som jeg vet kommer godt med i enhver DJ’s karriere. De tingene jeg ville håpt på å lære om av de er Radio, Branding, Musikk, Produksjon og Industrien. Litt off topic, men jeg endte faktisk opp ved bordet til Carl under bursdagslunsjen hans i fjor ved stranded (just kind of happened – the magic of ibiza).
Kristian Nystad: Det er to Djs som virkelig har jobbet hardt i mange år. Begge har vell bikket over 50 år om jeg ikke tar feil, så de har nok opplevd ekstremt mye gjennom sin tid som DJ. En god mentor for meg er en person som har kunnskap, engasjement og erfaring innenfor det de driver med. Disse gutta treffer bra på alle faktorene, som selvfølgelig gjør dem til verdige mentorer. Gutta er ekstremt erfarne Ibiza DJs og har nok gode svar på nesten alle relevante spørsmål. Det er også lettere å motta lærdom fra navn man har hørt om, da spesielt Pete Tong og Carl Cox.
Det er vanskelig å være spesifikk på akkurat hva jeg vil lære, da det er så mangt. Først og fremst vil jeg slå av en prat med Pete om radioshowet Essential Mix, da jeg tror han har mange innspill å komme med iht hvordan man på best mulig måte kan lage et bra radioshow. Det er veldig relevant for meg i og med at jeg og Jose Espeland har et ukentlig radioshow sammen.
Project Fresh Socks: At konkurransen har fått såpass store navn med lang fartstid og bred erfaring til å være mentorer er utrolig moro. Vi gleder oss veldig til å (eventuelt) bli inspirert av dem og deres smittende energi. Vi er helt sikre på at de kommer til å lære finalistene en hel del de ikke visste de ønsket å vite! For vår del håper vi de vil fortelle oss litt om hvilken retning de tror musikken vil gå fremover og kanskje noen tips om hvor de finner musikken de spiller fra. Det er så utrolig mange steder man kan finne musikk i disse dager, så en pekepinn i riktig retning fra gutter som har superpeiling hadde vært supert. Også håper vi de lærer oss alt de kan om produsering.
STiSEMA: For det første, de to er legender innen elektronisk musikk. Er det to jeg ville hatt som mentorer, er det nettopp de to! De sitter på en helt utrolig erfaring og kunnskap mange produsenter bare kan drømme om. Å få ”opplærling” av de to er virkelig en drøm som går i oppfyllelse. Det at burn gjør samarbeid med blant annet de to, viser også hvor seriøst stor og gjev denne konkurransen er. Jeg håper, og er veldig sikker på at 2 uker med de to, ville gjort stort for meg. Jeg blir veldig dratt med når andre folk som virkelig kan tingene sine prater, og bare å få tips og råd av to navn som dette, ville gitt meg en helt utrolig inspirasjon. Ønsker også å nevne at siste kvelden jeg hadde på Ibiza sist sommer, var closing party for Le Grand Bazaar, med nettopp Carl Cox og Pete Tong. En kveld jeg aldri kommer til å glemme!
Målet med burn Residency er å finne ”den neste store stjerna”, og hovedpremien er en agency- og managementkontrakt verdt €100.000. Hva ville det betydd for din egen karriere om du vant?
Fredrik B: Det ville betydd masse, med alle kontakene, vennene og erfaringen ville jeg kjørt på 110% og sørget for å være evig takknemlig for det jeg har fått til, og ikke minst ta dette til neste nivå.
José Espeland: Seier, kombinert med erfaring, ideer, arbeidsvilje, motivasjon og ferdigheter ville bety en ting for meg – en lang og suksessrik karriere som en internasjonal DJ og produsent. Det er ikke noe jeg sier for å toot my own horn, men jeg har en magefølelse på at dette kan være min store break.
Kristian Nystad: Det ville betydd veldig mye for meg. Da jeg startet som DJ hadde jeg et mål om å spille fast i Ibiza, med agency og management i ryggen. Om jeg vinner dette kommer jeg til å oppnå målet jeg satte meg for 3 år tilbake i tid. Pengesummen er selvfølgelig en stor bonus, da muligheten til å kjøpe alt som trengs av studioutstyr m.m åpner seg. Det gjør det lettere å ”satse” om man har kapitalen til det også.
Project Fresh Socks: Å vinne hovedpremien vil bety at vi kan gjøre det vi elsker med 100% fokus. Det vil være en drøm som går i oppfyllelse og ingenting ville gjort oss lykkeligere.
STiSEMA: Det ville betydd ALT. Som nevnt tidligere, jeg har jobbet veldig hardt, ofret mye, for å kunne jobbe med musikk. I dag jobber jeg så mye jeg får tid til i studio, men grunnet jobb, som betaler huslån, billån etc, får jeg ikke jobbet like mye i studio som jeg skulle ønske. Da har det blitt mye jobb, og mye spillejobber. Jeg spiller opp mot 6 ganger i uka. Så, å fått en sånn mulighet kunne gitt meg muligheten til å fokusere 110% på musikken. Da går det bare en vei, det er opp!
Dersom du returnerer til Norge uten å ha vunnet hovedpremien eller residency på Cafe Mambo, Sankeys eller Privilege, hvilken betydning håper du at burn Reisdency vil ha for karrieren din likevel?
Fredrik B: Det ville gitt meg ett skikkelig løft til å ta det videre, folk vil få øynene opp for hvem jeg er å hva jeg gjør. Forhåpentlighvis er det begynnelsen på flere gigs og et kommende talent/stjerne ?
José Espeland: Om det er utfallet, håper jeg at seieren i Norge har skapt nok oppmerksomhet og tyngde for at jeg kan bygge videre på mine nåværende prosjekter og visualere min fremtidige visjon i forbindelse med Oslo klubb- og musikkmiljø.
Kristian Nystad: Det kommer uansett til å ha en stor betydning. Burn gir meg en mulighet til å spille akkurat det jeg vil spille og det ville vært en unik mulighet å få presentert hva man står for i Ibiza. Er ingen hemmelighet at Ibiza er en øy bestående av 90% djs, så det ville selvsagt vært gull verdt å kunne nettverke litt der nede også. Med mentorer som Pete og Carl ser jeg ikke bort i fra at jeg lærer noen triks også.
Project Fresh Socks: Masse spillejobber, festivaljobber og selvfølgelig et bedre grunnlag for en produksjons karriere. Men, vinner vi norgesfinalen vinner vi Ibiza.
STiSEMA: Ville nok hatt mye å bety uansett. Om jeg har vært 2 uker på Ibiza med deltagere fra 15 andre land, i tillegg til å ha fått inspirasjon fra bla Carl Cox og Pete Tong, så har jeg fått så mange nye kontakter, nye venner fra hele verden, masse ny inspirasjon og nye kunnskaper som jeg kan fortsette og jobbe med. Inspirasjon og giv resulterer bare i å jobbe enda hardere for å nå målet mitt. Og som sagt, jeg gir meg ikke før målet er nådd!
