Housebloggen.no

MENU
  • Home
  • Blog
  • HJEM
  • Musikk
    • Progressive
    • Electro
    • Deep House
    • House
    • Tropical House
    • Indie Dance / Nu-Disco
    • Tech House
    • Dubstep
    • Techno
    • Electronica
    • Trance
    • Breaks
  • NYHETER
    • KONKURRANSER
    • EVENTER
    • INTERVJUER
    • DJ
  • PREVIEWS
  • VIDEO
  • MIXTAPES
  • Blog
 
  • Release: Angger Dimas – Angger Management (Album)

    9/9/2013 18:25 | Electro, Electronica, House, Musikk, Progressive | Dag Kristian N | med 2 kommentarer

    angger management

    Angger Dimas gir oss hele 19 låter i “Angger Management”

    Alles favoritt-indoneser Dimas har vært en gjenganger ganske lenge her på Housebloggen. Hans kompromissløse harde sound har resultert i mange kule remixer og originaler som ofte biter mer enn de bjeffer, men i dagens landskap av big-room-hardstyle-GETREADYFORTHEDROP låter har ikke hans produksjoner helt den samme unike appellen. Derfor var jeg litt skeptisk når han skulle komme med et fullblods album på Dim Mak.

    Men Dimas overrasker meg litt her. Det er riktignok noen hjernedøde syrelåter her som går fort i glemmeboken, men også noen virkelige godbiter. Under har jeg valgt ut låtene jeg synes er de mest essensielle fra albumet.

    Annihilation Army ft. Steve Aoki

    Hans samarbeid med labelsjefen sjøl, Steve Aoki er kanskje ikke den feteste på skiva, men er en av de du burde få med deg. Et videospillaktig brekk med ville hoover-synther preger denne..

    Release Me ft. Polina

    Her kom den første overraskelsen for min del. Polina, som blant annet har gjort låter med Laidback Luke og flere andre store artister, leverer fine vokaler mens Dimas fikser en digg progressiv sound som er overraskende lite “på”. I like it!

    Take A Breath ft. Cassie Crawford

    Også en mer progressiv og melodisk låt.

    123 ft. D.O.D

    På “123” har han fått med seg briten D.O.D og dette er noe av det sykeste jeg har hørt. Helt sant.

    More Than Just A Feeling ft. Tara McDonald

    De umiskjennelige vokalene til Tara McDonald er alltid velkomment i mine ører, og på “More Than Just A Feeling” nailer Dimas den progressive produksjonen.

  • Terekke – Yyyyyyyyyy

    8/7/2013 12:14 | Deep House, Electronica, House, Musikk | Erik Søgård | med Comments Off on Terekke – Yyyyyyyyyy

    terekke

    Terekke står bak årets hittil beste utgivelse på L.I.E.S.

    Ron Morellis Long Island Electrical Systems, bedre kjent som L.I.E.S., er et label som har opplevd ekstremt suksess de siste par årene. Etter å lenge ha blitt kalt lyden av New York, ble L.I.E.S. kåret til årets beste label av Resident Advisor i 2012 etter en rekke ekstremt bra utgivelser fra blant annet Delroy Edwards, Steve Summers, Svengalisghost og flere.

    Man skulle jo tro at noen av disse kjente navnene skulle stå bak årets store slipp på L.I.E.S., men årets beste slipp fra labelet kommer fra et mindre kjent navn. Terekke har sluppet kun én EP og en låt på et samlealbum tidligere på L.I.E.S. så han er ikke noe stort navn fra New York-scenen.

    Som ved de fleste utgivelsene jeg liker så er det de små, nærmest ubetydelige detaljene som betyr noe. Jeg var ikke klar over hvor sterk de tre låtene på denne EPen var før etter kanskje fire-fem lyttinger.

    A-siden, Bank 3, er en chill, dubba, låt som chugger avgårde i 114 BPM med en halvveis “muted” basslinje med soniske synth pads ringende i bakgrunnen. Første låt på b-siden av EPen, Piano, hever tempoet en smule, men ligger fortsatt og runger rundt en mørk basslinje med dype chords de som lytter ekstra godt vil få med seg. Amaze lever virkelig opp til navnet sitt og står kanskje igjen som EPens beste spor. Tempoet er skrudd ned og låta heller mer mot ambient enn house. Låta har en herlig rytme, svevende synther og en nydelig filtra vokalloop. Setter virkelig prikken over i-en på en super 12″!


    Discogs / Hard Wax / Juno

  • Underground Fix

    4/7/2013 21:24 | Deep House, Electronica, Musikk, Tech House, Techno | Erik Søgård | med Comments Off on Underground Fix

    ufix - 718

    —

    Michael Gracioppo – My SoCalled Friends (Fred P Reshape)

    Fred P, også kjent som Black Jazz Consortium, er kanskje ikke et navn kjent for veldig mange, men New Yorkeren er høyt respektert blant de som kjenner til musikken hans. Sammen med produsenter og DJer som Ron Morelli, Levon Vincent, Anthony Parasole og DJ Jus-Ed har han stått bak en renessanse av New Yorks house- og technoscene og “The Big Apple” har endelig blitt satt på kartet igjen som en by å regne med i musikkscenen. I dag er det Berlin som er hjemmet til Fred P, men røttene fra New York er fortsatt til å kjenne igjen i musikken. Denne “reshapen” av My SoCalled Friends er en klubblåt skreddersydd for de senere nattetimer. Rytmen er drivende og synthpaden ringer i økende  grad gjennom hele låta mens vokalkoret i bakgrunnen driver låta opp mot majestetiske høyder.

    Spotify

    Vedomir – Musical Suprematism (Marcel Dettmann Remix)

    I motsetning til Fred P så bør ikke Marcel Dettmann behøve noen introduksjon. Mannen er, kanskje etter Ben Klock, den største technokongen av Berlin og en fast resident på klubbmeccaet Berghain. Remixen hans av Vedomirs Musical Suprematism er nesten på grensen til det jeg vil kalle acid techno. 303-bassen ruller gjennom hele låta godt komplimentert av pulserende kicks, synther og vokaler. Fungerer utmerket både tidlig i et set og når det begynner å nærme seg soloppgang.

    Spotify

    Iron Galaxy – Giving You (Original Mix)

    Iron Galaxy er i likhet med Fred P en noe mer ukjent artist, som særlig få har gleder av å kjenne til. Dog er ikke kanadieren særlig godt kjent innad i miljøet, men gi denne karen et års tid så kan jeg nesten garantere at han sitter med releaser på flere store labels. I mine øyne representer Iron Galaxy et sound som i stor grad kommer til å skyte fart i løpet av den kommende tiden. Både jeg og heutZe var tidlig ute med melde blant andre Maceo Plex og Maya Jane Coles talent, så da gjenstår det å se om vi får rett også her.

    Boris Dlugosch, Roisin Murphy – Never Enough (Kai Von Glasow’s Springtime Mix)

    Glasow’s versjon av Never Enough ble nylig kåret til vinneren av Peppermint Jam’s remix konkurranse og har vært så heldig å fått denne utgitt i eksklusivt selskap. Ulikt veldig mange andre artister som beveger seg ut i denne konkurranser, tør Kai å bevege i en retning få andre gjør om dagen. Der hvor originalen er preget av minimalisme viser han stort repertoar når han klarer å vippe låta mot en klassisk innpakning. Soundet gir meg personlig assosiasjoner til Atjazz’ produksjoner, og det er en sammenligning som ikke gis til hvem som helst.

    Ste Roberts – Pig In The City (Original Mix)

    Avslutningsvis topper vi denne ukens UFIX med en skikkelig crowdpleaser. Låta suger deg sakte, men sikkert inn i en rytmisk loop det er vanskelig å unnslippe. Pig In The City fremstår som upolert og full av tekstur, noe som gir akkurat nok dybde til at man forsvinner inn i soundet. Akkurat dette elementet gjør låta til et meget farlig våpen på dansegulvet og personlig tror jeg den vil fungere særs både som warm-up eller når svetten for alvor har begynt å renne hos publikum.

    —

    Chris/heutZe

  • Album: James Holden – The Inheritors

    24/6/2013 14:49 | Electronica, Musikk | Erik Søgård | med Comments Off on Album: James Holden – The Inheritors

    the inheritors

    For folk som har hørt på progressive house og trance over lengre tid er James Holden et kjært navn, men også et enigma i scenen. Den første halvdelen av forrige tiår entret han scenen med et brak og gjorde stor suksess med låter som A Break In The Clouds og Horizons, og ikke minst, det som antagelig kommer til å være James Holdens største arv til elektronisk musikk, den fantastiske Balance-miksen hans som ble utgitt i 2003. Mange mener det fortsatt er det beste miks-albumet utgitt noensinne. I 2006 slapp også James ut sitt debutalbum, The Idiots Are Winning, til god mottagelse, men siden har det vært stille fra briten.

    Det er ikke det at James Holden har vært anonym de siste sju årene. Han er fortsatt en vanvittig dyktig DJ og gjør fortsatt en mengde gigs, labelet hans, Border Community, gir ut mye bra musikk og har kickstartet flere produsenter og DJers karriere, men James har omtrent ikke sluppet noe musikk selv.

    The Inheritors er en klar fortsettelse av det bruddet The Idiots Are Winning var med James Holdens tidlige prog/trancemusikk. Dette er først og fremst et eksperimentalt elektronikaalbum. For de som hadde forventet James Holden å gå tilbake til fire-flate og store synther så blir de nok skuffet. Albumet starter nærmest rocka med Rannoch Dawn (Mass Effect anyone?), før den fortsetter med to tidlige melodiske favoritter på albumet, A Circle Inside A Circle Inside og Renata. Etter det går det mer og mer eksperimentelt til verks før det, mot slutten bygger seg opp mot den store låta på albumet, Blackpool Late Eighties. Det er en rolig, synthdrevet, melodisk låt som høyst sannsynlig kommer til å gå på repeat i mange hjem denne sommeren.

    Det har blitt sluppet mange sterke album i år. Clockworks Based On A True Story, Sashas Involv3r, Henry Saiz’ Reality Is For Those Who Are Not Strong Enough To Confront Their Dreams og James Blakes Overgrown for å nevne noen, men dette albumet er muligens det dypeste og kanskje det sterkeste av dem alle. B.O.A.T.S. er det eneste albumet jeg mener er bedre, men spør meg igjen i desember og det er mulig James Holden vinner.

    Beatport | iTunes | Juno | Spotify

  • Mercimer – Leagues EP

    23/6/2013 18:50 | Electronica, Musikk | Peter Beck | med Comments Off on Mercimer – Leagues EP

    Œs-0û1í­Ì¾ÝÛ=?´Ý}?ðk¦¤Üï«ÀÖÛ

    Den norgesbosatte svensken Mercimer hadde nylig sin første release, EP-en ”Leagues” på det norske labelet A New Direction Music.

    EP-en, bestående av seks spor er en mørk delikatesse som allerede ved første lytt virkelig fenger! Singelen og førstesporet i EP-en, ”Walk At Night” med fantastiske vokaler av Lisa Gagerman faller spesielt godt i smak hos meg. Dette er låta med mest futt i og trolig den mest radiovennlige av de seks. Ellers vil jeg trekke fram ”No Me No U” og ”Say Hello”! To spor som får deg til å lene deg tilbake, lukke øynene og bare lytte. De deilige synthene i ”No Me No U” smører hele systemet i tillegg til en litt mystisk vokal som virkelig gjør susen. ”Say Hello” er den roligste låta i pakken, og jeg har hørt flere si at dette er favoritten.

    EP’en har høstet god kritikk blant anmeldere, for eksempel fra Inyourspeakers Media, Dipped In Dollars og nå Housebloggen. I tillegg har den fått support på radio av blant andre vår kjære DJ Friendly i P3. Dette ser virkelig lovende ut, og det er ingen tvil om talentet den unge svensken sitter inne med. Jeg gleder meg til å høre mer derfra i tiden som kommer! EP-en i sin helhet kan i tillegg høres på Spotify.

    Beatport | iTunes

« 1 … 4 5 6

Housebloggen på Snapchat

Housebloggen på Spotify

  • Takk til

    • nettcasino.com
    • nirfi
    • nyecasino.me
    • us.onlinegamblers.com

© 2020 Housebloggen.no™