Atella tar oss med til sin romstasjon, Carl Louis og Ary er med!
Egentlig kunne man ikke ha funnet noen mer skikket til å sette sitt preg på originalen i form av en remix enn Atella. Sangtekstens handling lar tankene vandre mot cyborgs, eksistens i alternative tilstander og univers. Altså tett opp mot hva bergensduoens disco har ledet oss til å forestille oss med sine retroinspirerte galakselyder. Det er ikke uten grunn at vi heier frem de to vennene, for hvordan kan man egentlig unngå å digge sjarmerende lydspor som dette?
Hva mener du?