Dump

  Extrema Outdoor var en umiddelbar suksess, med drøyt 9000 danseglade mennesker til fortryllende musikk fra flere av de største aktørene i bransjen.   Festivalen ble arrangert på en særdeles profesjonell måte, og arrangøren hadde sørget for å bli kvitt alle problemene de fikk kritikk for ifjor.   

Likevel våknet de fleste av oss til dårlige nyheter i dag tidlig. Det er ingen ukjent sak at elektronisk musikk er like populært som spanskesyken blandt norske politikere, og ordfører i Bærum kommune, Odd Reinsfelt, uttalte følgende: «Politiet anbefalte at vi skulle si nei forrige gang, og jeg var enig med politiet den gangen, og nå har det skjedd det samme. Nå er det slutt»

Når han sier «nå har det skjedd det samme» sikter han utvilsomt til antall personer arrestert for besittelse og bruk av narkotiske stoffer. Da må jeg nesten ta meg tid til å spørre ordføreren et lite spørsmål; har han noensinne gått opp Karl Johans Gate? Har han noen gang sett hvor tilgjengelig narkotika er i Norges hovedstad?

Narkotika er ikke på noen måte unikt for denne festivalen, det kan alle som har vært på Hove, Quart eller Øyafestivalen bekrefte. Narkotika er heller ikke unikt for festivaler i det hele tatt. Enkelte vil faktisk kalle det et enormt sammfunnsproblem. Det faktum at Extrema har samarbeidet så tett med politiet for å få bukt med narkotikaproblemene, viser at dette er noe Extrema tar veldig seriøst. Ikke tidligere har en festarrangør samarbeidet med politiet på samme måte for å bli kvitt narkotikarelaterte problemer – og nå blir de straffet for det. Straffet for at de gikk inn for å vise nulltoleranse, og for at de fikk tatt de som ruset seg.

Politiet har skrytt uhemmet av samarbeidet med Extrema, og var godt representert med både uniformerte og sivile betjenter. Innsatslederen for politiet uttalte faktisk selv at årsaken til de høye arrestasjonstallene sammenlignet med fjoråret var at politiets ressurser hadde blitt økt betydelig. Jeg vil gå så langt som å si at du skal slite med å finne eksempler på festivaler som like sømløst har integrert et politinærvær i samme skala. Det blir også argumentert med at støyen fra festivalen er et problem for naboer. Dette er et argument som faller på sin egen urimelighet, da høy musikk er høy musikk uansett sjanger. Er lokalbefolkningen rundt Kalvøya virkelig så forferdelig kjipe mennesker at de ikke klarer ÉN dag i året med litt støy, til glede for ti tusen andre?

‘

Medias håndtering av saken
‘

Extrema har desverre, som alltid når det kommer til EDM-events, blitt et offer for et konservativt norsk mediebilde. Eller hvertfall offer for medier som har skjønt at det lønner seg å skrive om «såkalte» skandaler, uten å bry seg om hvilke konsekvenser det får.

Mens andre festivaler over Norges land høster positiv PR og solskinnshistorier, har overskrifter om dop preget landets største aviser i dekningen av både Extrema og Sensation. 182 personer ble tatt for besittelse og/eller bruk av narkotika, det høres ille ut, men ikke før man får høre resten skjønner man at dette er et positivt nøkkeltall. Av de rundt 9000 deltakerne ble 182 tatt for besittelse og bruk, og når man ser på hvor mye politi og hvor strenge kontroller det var, så går det opp for en at de aller fleste brukerne ble luket ut. Det er nøyaktig like mye dop i omløp på andre festivaler, om ikke mer, ettersom man der ikke har like stor fokus på å få luket det ut. Det er desverre ikke sånn det ser ut i media. Enda verre var det da VG slo opp bredt om hvor forferdelig mye dop det var på Sensation, da «hele» 70 av 22.000 mennesker ble tatt for narkotikabruk – her er det virkelig noe riv ruskende galt med journalistikken.

Dette er simpel svartmaling fra medienes side, og jeg blir regelrett uvel av å lese historiene landets to største aviser VG og Dagbladet velger å trykke, for når det snakkes om dopflom kjenner jeg meg virkelig ikke igjen. Vinklingen til norsk presse er like utdatert som frysedisken på samvirkelaget, og i mangel på andre sammenligninger er jeg nødt til å sammenligne norsk presse med en saueflokk. De løper alle i samme retning, går totalt amok om det ropes ulv, og har den samlede intelligensen til et rykende ferskt stuebord fra IKEA.

Hva skjer nå?
‘

Legger man alle fakta på bordet er det lite som taler for å legge ned Extrema på Kalvøya. Dette er intet annet enn kollektiv avstraffelse for alle de som ikke doper seg. Er det ikke bedre å ta de som ruser seg, og kanskje heller vise dem bort fra fremtidige festivaler? At Extrema skal få problemer med dårlig vinklet journalistikk og politikerne, nettopp fordi de var flinke til å samarbeide med politiet og ta flest mulig, det blir rett og slett for dumt. Narkotikaproblemet vil absolutt ikke forsvinne med denne festivalen!

Så, hva nå? Det er klart at det ikke vil være lett å få arrangert Extrema Outdoor på Kalvøya igjen om man skal tro den 70 år gamle ordføreren i Bærum Kommune, Odd Reinsfeldt. En mulig løsning er selvfølgelig å finne en alternativ lokasjon for festivalen – men det vil mest sannsynligvis være en vanskelig oppgave, da Kalvøya i utgangspunktet var perfekt for Extrema Outdoors festivalkonsept, pluss at området er viktig for Extrema-eier Marcel Mingers. Men hvor lenge skal arrangøren orke å kjempe mot lokale myndigheter, og det særdeles «vanskelige» området festivalen er lagt til? Dessverre, men det er sannheten. Det vil alltid eksistere et problem for Extrema med lokalbefolkningen og lokale politikere så lenge festivalen holdes på Kalvøya.

Bakgrunn
Ordfører om elektronika-festivalen: – Nå er det slutt! (VG)
182 personer narkotatt (VG)
182 tatt med dop på elektronikafestival (Dagbladet)

Oppdatering
«Hele det politiske spekteret av ungdomspartier taler Bærums-ordfører Odd Reinsfelt midt imot.»
Opprør mot ordførerens festivalnekt (Aftenposten)

‘
Lango / Steph