Denne nye EPen av The M Machine har fått massiv oppmerksomhet i det siste med hyllester fra navn som Porter Robinson og Skrillex, og er en oppfølger til Metropolis Pt. I som kom i fjor. Den er sluppet på sistnevntes plateselskap OWSLA, som er kjent for å gi rom for ganske alternative produsenter. La meg bli den første til å si at det er fullt fortjent at disse gutta nå får så mye godord. Det er så herlig å høre (relativt) nye navn som ikke er en kopi av alt annet, men som tør å tenke litt utenfor boksen når det kommer til å produsere låter.  The M Machine har også blitt kjent for sine imponerende live-opptredener (blant annet på grunn av denne stilige saken), og jeg tror disse gutta kommer til å bli veldig sentrale aktører innen EDM fremover. Jeg vet det er litt farlig å hype for mye, for det kan godt hende mange av dere ikke liker disse låtene, men i mine ører er dette rett og slett et fantastisk uttrykk av kunst.

The M Machine – The Palace ft. Blake Hazard Dubstep Hot

Skiva inneholder 6 spor, og høydepunktet for min del er utvilsomt dubstep-låta The Palace, som er i samarbeid med The Submarines vokalist Blake Hazard. Den starter med nydelig pianospill og en melankolsk atmosfære, før det smeller inn synther som minner deg på hvorfor disse tre gutta fra San Francisco har blitt så big buisiness. Produksjonen er rett og slett spot on, og vokalene til Hazard er perfekt til stemningen i låta. Droppet er akkurat som det skal være i en slik låt; nok til å få hoder til å headbange, men heller ikke avskrekkende.

The M Machine – Schadenfreude Electro Hot

Electro house låta Schadenfreude er nok den låta det er mest trolig at du får høre fremover, med sine søte små vokal-snutter og velkomponerte melodier som plutselig slår over i en massiv takeoff og en gigantisk beat som er garantert til å få alt mellom himmel og jord til å riste på rompa.

The M Machine – Ghosts In The Machine Electronica

Ghosts in the Machine kjører mer på indie/electronica vibes á la Crystal Castles, og en ordentlig digg lytteopplevelse. Stemningen og atmosfæren i låta er nesten magisk og når vi legger til de fantastiske og behagelige vokalene til pennybirdrabbit, blir jeg nesten bergtatt. Det viser bare hvor imponerende allsidig disse tre gutta er, for spekteret av sjangere varierer ganske vidt i denne EPen.

The M Machine – Tiny Anthem Electronica

Tiny Anthem er litt i samme gate som overnevnte låt, men føler ikke helt at denne låta treffer meg.

The M Machine – Moon Song House

Moon Song starter ganske bråkete med en ekstrem innpåsliten synth, men plutselig roer det seg ned når en melankolsk vokal kommer inn som sakte går over til en takeoff som trigger en massiv tromme-beat. Litt som Nari & Milanis Atom på stereoider. Digger også måten de henter inn den bråkete synthen igjen på slutten av låta, selv om Dj’er kan fort bli overraska der om de skal mixe ut av låta.

The M Machine – Luma House

Den siste låta på EPen heter Luma og er en ni (9) minutter lang småtrist housete låt med synther som kunne vært tatt fra en Marcel Woods låt. Beaten som slår inn sånn litt før halvveis er kanskje i overkant spekket med lyder og høres litt klønete ut i mine ører, men det er for all del bare flisespikking. Liker veldig godt det mer saktegående partiet midt inne i låta, før det hele ebber ut i herlige pads.

For å laste ned hele EPen: The M Machine – Metropolis Pt II Beatport