Sampling – juksing på høyt nivå, eller geniets vei til suksess?

Alle har nok minst én gang hørt en låt på radioen og tenkt; “søren, den der høres helt lik ut som en annen låt!” Dette er nok ikke tilfeldig, for i dagens pop og ikke minst housemusikk er dette ekstremt vanlig.‘ 

For de som ikke vet det enda, så er sampling det å ta en liten bit fra et musikkstykke og putte den inn i et annet. Det kan for eksempel være et enkelt vokal-hook, en gitarstrofe, en del av en melodi, en trommeloop, en saksofonlyd, eller bare et tilfeldig lydutsnitt. Sampling begrenses kun til din egen fantasi!

Samplingen startet for fullt på 70′ tallet da hip-hoperne i New York fikk fingrene sine på de første samplerne på markedet. Da kunne de kjøre kassettene sine inn i store bokser som manipulerte og kuttet opp lydsporene slik de selv ville. Dette ga dem ny inspirasjon til å lage feite beats og nye melodier. Dette ble fort populært over hele verden, og den kommersielle popmusikken ble tilslutt oversvømt av låter med samples. Gjennom tidene har det også vært store søksmål og mye baluba om hvilke lover og retningslinjer man skal følge når man bestemmer seg for å sample en annens låt. I dag må man derfor ha tillatelse av opphavsmann om man sampler over ett sekund av originalverket.

Mange ser på sampling som juks, eller at man har dårlig fantasi, mens andre mener dette gir en gammel låt et friskt pust og viderefører musikken til en ny generasjon. Housemusikken er et kjempegodt eksempel på at sampling kan gjøre underverker! Kanskje mest kjent for dette er våre franske venner Daft Punk. De satte igang en enorm bølge sent på 90 tallet og frem til idag.

Ta først en titt på denne videoen:

Fikk dere kanskje et annet syn på samplingen nå? Hvis vi ser på verdens største EDM artister som f.eks Daft Punk, så inneholder hele deres gjennombruddsalbum “Discovery” haugevis med samples. Personlig synes jeg det er litt morsomt når jeg selv klarer å finne ut hvilken låt det egentlig er fra, men som oftest klarer artistene å skjule dette veldig godt!

På Housebloggens chat så jeg det var nevnt Arman van Helden og A-Traks massive “Barbara Streisand”, som egentlig er et ganske så soleklart sample av Boney M’s “Gotta Go Home”. Her har de egentlig tatt utgangspunkt i originalen, gitt den mer punch og bass, og faktisk bare loopet den igjen og igjen og lagt på effekter! Easy win!

Av andre store DJs/produsenter som har samplet har vi f.eks Eric Prydz med “Call on Me”, som er samplet fra Steve Winwood’s 80-talls hit “Valerie”. Avicii har også samplet en del i det siste, blant annet “My Feelings For You” som er fra denne, og dere ekte housefans husker kanskje Cassius’ udødelige “Feeling for you”? Den store hiten “Fade Into Darkness” er hentet herfra, og “Street Dancer” er fra denne 80-talls bomben.

Electroguden Miles Dyson var også en liten tur innom samplingen når han lagde “I-tune” som inneholder et sample fra “Carl Douglas – Run Back”. Samplet er også klart brukt i houseklassikeren “C-Mos – 2 Million Ways (Axwell Remix)”.  Dave Darell har også samplet kraftig når han lagde “Flash 2009″ for den er jo selvfølgelig fra Queen sin gamle “Flash Theme”!.

Som dere ser, så sampler folk i hytt og pine! Etter min mening så synes jeg det er greit å sample litt, remixe og lage kule og nye versjoner av gamle slagere. Det eneste som irriterer meg er at den kommersielle hip hopen idag stjeler gamle houselåter. Eller er det sånn det må bli? Tar fantasien slutt?

Hva er deres mening om sampling? Hvis dere vet om noen morsomme samplinger, så fortell oss om dem i kommentarfeltet.

Til slutt, noen klassiske houselåter MED samplinger som har vært med på å skape housescenen slik den er idag:

Stardust – Music Sounds Better With You (Original Mix)
Modjo – Lady (Hear Me Tonight)
Daft Punk – One More Time (Original Mix)
‘

PS: Denne artikkelen er en repost, og ble opprinnelig postet 12 april 2011.