Archive for 5. mars 2013

I Could Be The One (Remixes)
1Litt over to måneder etter at den meget sterkt etterlengtede originalen ble sluppet, kommer det nå en liten pakke med tre remixer av Avicii og Nicky Romeros superhit I Could Be The One. Dette er relativt ukjente navn som står bak remixene her, med kanskje et unntak av John Christian som nylig samarbeidet med Nicky Romero på Same Man. Her leverer han en hard electro-inspirert remix med store synther og små riff av wobble-bass.
Dank USA disker opp med en dubstep remix av låta, og noe særlig mer er det vel ikke å si. Vet ikke helt hvorfor de ville ha med denne remixen da den høres mer ut som en bootleg enn en offisiell remix, men den har sikkert et bruksområde.
Den siste remixen er det Bent Collective som står for, en trio som til nå har vært ukjent for meg. Den består av en israeler, en belgier og en italiener, og mon tro om det er nettopp dette spekteret av nasjonaliteter som gjør denne remixen så herlig balanse? De gir låta en helt ny feeling med sin techy big-room sound som kler melodien utrolig godt. Denne type house hørte vi mye av for to-tre år siden, samtidig som det er noe med denne produksjonen som gjør den litt unik. Jeg foretrekker nok dub-versjonen her da vokalen virker litt påtvunget enkelte steder i den «vanlige» remixen. Jeg er sikker på at vi får høre mye mer av disse gutta fremover dersom de leverer like sterkt som de gjør her.
Avicii & Nicky Romero – I Could Be The One (John Christian Remix) Electro Beatport
Avicii & Nicky Romero – I Could Be The One (Dank USA Remix) Dubstep Beatport
Avicii & Nicky Romero – I Could Be The One (Bent Collective Remix) Progressive Hot Beatport
Avicii & Nicky Romero – I Could Be The One (Bent Collective Dub) Progressive Hot Beatport

Album: Dirty South – Speed Of Life
6Omtale: Dirty South – Speed Of Life
Dirty South – den australske bautaen innen progressive house er på plass med sitt aller første artistalbum. Dragan Roganović har vært en stor del av prog house scenen i over åtte år og er et navn som burde stå høyt på listen over de som har fått til mest med sjangeren. To ganger har han blitt nominert for Grammy med remixer av henholdsvis Kaskade og The Temper Traps (i følge med Axwell), men viktigst er nok at han er hjernen bak låter som Phazing, Let It Go, Open Your Heart, We Are, Alive, Walking Alone, Eyes Wide Open og City Of Dreams i tillegg til en lang liste av remixer. Ingen tvil om at han er en av de desidert største navnene i prog house scenen.
Speed Of Life markerer nok en milepæl i Dirty Souths fantastiske karriere, men det skal mye til for å toppe hans tidligere utgivelser som av mange blir sett på som noen av de beste låtene of all time. Jeg kan si først som sist at albumet leverer veldig sterke låter, men om de kommer til å overgå noen av nevnte låter gjenstår å se.
Det tok meg ikke lang tid før jeg begynte å ane en ramme rundt låtene. De er alle oppstemte, tidvis euforiske og lystige. En stil Dirty South er kjent for og som han har tatt ut til det fulle i dette albumet. Av låter så finner vi den pop-aktige Your Heart med Joe Gil på vokalen, full-out clublåten Champions, bigroom proglåtene Gods, Reset, Something Like You med Rudy, Super Sounds og Until The End med Joe Gil, tittelsporet Speed Of Life samt de to litt mer alternative låtene Sunrise (drum&bass/dubstep-aktig) og Sunset (chillout-ish).
En ting som er verdt å nevne om albumet er at jeg finner det usedvanlig godt mastret. Lydkvaliteten er bare helt enorm når man hører på låtene, faktisk noe av det beste jeg har hørt på lang tid. Det kan til tider bli en anelse grøt når mange elementer er i spill, men generelt sett er det meste i høyeste grad i harmoni og det er få eller ingen elementer som peaker ut over de grensene de er ment å ha. Jeg måtte faktisk skru opp lydstyrken et par ekstra hakk for å få outputen på samme nivå som andre låter, noe som tyder på at det ikke er brukt for mye «loudness». Stor tommel opp for nettop dette!
Variasjonen i låtene på skiva er ikke mye å skryte av, det meste går i et veldig likt toneleie og høres i prinsippet ganske likt ut hvis du ikke hører nøye etter. Det er både positivt og negativt siden det ikke viser så stor kreativitet som andre artister klarer å få til, men det positive er at albumet er på trygg grunn og inneholder få eller ingen fillers. Bigroom låtene gjør jobben sin akkurat slik de skal i ekte Dirty South stil med store synther og flotte melodier, noe som er spesielt tydelig i tittelsporet Speed Of Lifes melodi når den omsider tar av neste tre minutter ut i låta. Clublåten Champions fungerer helt greit og vil nok stå frem som en av de mer populære låtene på skiva hos andre DJs. Av vokallåtene er det (selvsagt?) låtene med Rudy, Something Like You og Gods, som fremstår som de beste i mine ører. For de som måtte lure så er Ruben Haze et prosjektnavn Dirty South og Rudy bruker om låter med akustiske innslag (såvidt meg bekjent). Det er altså Rudy som har vokalen i den sammenheng.
For å nevne litt mer om Speed Of Life så begynner denne låta utrolig tregt, nesten så tregt at jeg i halvsinne over at det ikke skjedde noe tenkte på å skippe til neste låt, men så fanget noe annet oppmerksomheten min og den fikk spille seg ut til det fulle og FOR en låt! Den bruker altså nesten tre minutter på å sakte gjøre deg kjent med hovedmelodien og samtidig bygge opp elementer rundt samt forberedelser til takeoff. Etter to og et halvt minutt detter den plutselig helt ned i kjelleren igjen og starter enda et buildup, men denne gangen litt mer seriøst. Synthene får sakte men sikkert større release og elementene rundt bygges opp før det plugselig eksploderer i et melodisk euforia av dimensjoner med et svært fengende hook. Kan med stor trygghet si at dette er låten som virkelig kommer til å få festivalpublikumet til å huske Dirty Souths konserter i tiden fremover der den følelsesladde melodien innbyr til bro-hugging, hopping og nynning i takt med melodien.
Alt i alt et solid album fra Dirty South som er vel verdt å få med seg. Forvent dog ikke at han kommer til å toppe noe av det han allerede har laget, men som et friskt pust i en ellers syre og wobblebefengt prog scene er albumet et solid lyspunkt i hverdagen. Er du av typen som konsumerer musikk like fort som du spiser middag kommer du nok til å slite med å like dette, men er du som meg og har hørt på prog house i et tiår eller mer allerede kommer du virkelig til å verdsette låtene som et deilig friskt pust i en sjanger ellers oversvømt av generisk dritt.
Tracklist:
1. Gods (feat. Ruben Haze)
2. Super Sounds
3. Until The End (feat. Joe Gil)
4. Champions
5. Sunrise
6. Your Heart (feat. Joe Gil)
7. Reset
8. Something Like You (feat. Rudy)
9. Sunset
10. Speed Of Life
Last ned Speed Of Life
Kjøp på iTunes (kun $9.99)
PS: Jeg anbefaler dere å ta mer enn en gjennomlytning av albumet før dere bestemmer dere. Etter første gjennomlytting hadde jeg egentlig mest lyst til å skrive en mer negativt ladet anmeldelse, men etter å ha latt låtene synke inn og fått noen gjennomspillinger fremtår de som mye bedre enn ved første lytt.

Anaconda / After Dark
0Wolfgang Gartner – Anaconda (Original Mix) Electro Hot Beatport
Man skal aldri avskrive Joey Youngman. Under sitt pseudonym Wolfgang Gartner har han sluppet låter som har vært nærmest banebrytende på sitt felt, til dømes 5th Symphony og Conscindo, i tillegg til å ha samarbeidet med de fleste store navnene der ute. Hans nyeste singel Anaconda har den høye in-your-face-faktoren man burde forvente fra denne fronten, samtidig som han vet hvordan man skal fordele elementene. Beaten i låta er utrolig godt sammensatt og den danner et groovy og drivende grunnlag koplet med små og effektive vokal-cuts. Ellers preges låta av en hard og skrikete sireneaktig lead som kanskje blir litt statisk å sitte og høre på, men som nok gjør seg utrolig godt i et sett. Melodien i brekket er kul og fengende, og hjelpes mye av en litt oldschool sound på synthen som Youngman har valgt her. Dette høres kanskje ikke allverden ut når jeg skriver det, men produksjonen i låta er av såpass kaliber at jeg allikevel velger å utruste et hot stempel på denne.
Style of Eye & Tom Staar – After Dark (Original Mix) Progressive Beatport
Det nyeste tilskuddet i katalogen til Wall Recordings er en fengende og drivende club-rocker fra en svenske og en mann med mopedhjelm. Ålreit vokal i brekket følges av en lett og leken melodi som drives av en typisk Tom Staar-beat. Style of Eye kommer på visitt midt inne i låta i et overraskende hardt parti, men det passer greit nok inn.
Nytt medlem i Traktor familien: Traktor DJ for iPad
Native Instruments populære DJ-program Traktor er nå tilgjengelig for iPad. Som om de ikke hadde stor nok markedsandel fra før har de nå ytterligere utivdet markedet med en dedikert iPad app.
I motsetning til en del andre DJ-apps til iPad støtter Traktor DJ full to-kanals mixing inkludert grids, cues, BPM, loops, cue points, redigering av metadata og opptak.
Les mer og se bilder hos Djworx.
Beatport: Intervju med Avicii
Beatport har gjort et lengre intervju med Avicii hvor han bl.a. snakker om hvordan han lager låter, forbereder seg til gigs og hva vi kan vente oss i 2013!
Les hele intervjuet hos Beatport.
Preveiw: Moguai – Champs
Fast leverandør av nydelig proghouse, Moguai, er tilbake med ny singel. Champs er en hyllest til den gamle dance slageren «Better Off Alone» av Alice Deejay. Kanskje ikke så lett å få øre på med en gang, men etter hvert kjenner du igjen akkordene. Vi gleder oss!
Release: 22. mars.
Preview: Mat Zo & Porter Robinson – Easy (Lemaitre Remix)
Mat Zo og Porter Robinson gjorde stor suksess med låten Easy rett før jul. En remix (om enn middelmådig) har blitt sluppet til nå, men det er ikke før den norske duoen Lemaitre kommer med remix at det begynner å bli interessant!
Release: 14. april.
Preview: Hard Rock Sofa – Rasputin
Axtone bryner kniven for et nytt slipp rett etter UMF. Hard Rock Sofa har bevist seg som et stødig navn innen club-prog og Rasputin er intet unntak. Det som dog er bekymringsverdig er veien Axtone har tatt med releasene av Wakanda og Rasputin. Før var dette labelet kjent for noen av de mest episke house og proglåtene man kunne finne med fokus på melodi, kvalitet og lyttbarhet. Kvaliteten er forsåvidt fortsatt høy, men melodisk er vel et ord som knapt kan brukes om de to siste slippene.
Release: 25 mars.
Preview: Nari & Milani vs. Maurizio Gubellini – Vago
Etter suksessen med Atom er Nari & Mailani igjen tilbake med en beinhard banger. Kanskje ikke like heftig som nevnte låt, men et solid tilskudd til diskograien er det lell.